fredag 28. september 2007

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare


I min videre søken etter noe fornuftig å skrive om i bloggen min, kom jeg over siden til Nasjonalt Kompetansesenter for fri programvare. Kompetansesenteret er nokså nytt, og ble åpnet 15. august 2007 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys i Drammen. Najonalt kompetansesenter for fri programvare skal ha en pådriver-, informasjons- og tilretteleggerrolle, slik at kompetansen om fri programvare økes, og at valg av programvare tuftes på faglige, juridiske og økonomiske vurderinger nasjonalt og lokalt.

Grunnen til at denne siden fanget min oppmerkosomhet, var ordene "fri programvare". Videre fant jeg den første utgaven av magasinet, som kan lastes ned gratis i pdf-format eller bestilles i trykt utgave. I denne utgaven fant jeg flere interessante artikler, og ikke minst forklaringen på forskjellen på fri programvare og gratis programvare. Hvis du tenkte det samme som meg (da du leste ordene "fri programvare"), så fant jeg fort ut at fri programvare ikke er det samme som gratis programvare. "Fri programvare" er da en frihet du får med programvaren, som betyr at du kan behandle programvaren som om du hadde opphavsretten selv. Det vil kort sagt si at du har tillatelsen til å gjøre det du vil. Igjen betyr dette at du kan fritt dele, lage og kopiere ubegrensede mengder med kopier av programvaren, du står også fritt til hva du vil bruke den til, hvor og hvordan. I tillegg har du adgang på kildekoden slik at du kan tilpasse og endre den etter eget ønske. Det som derimot koster noe ved fri programvare er utgifter til installasjon, support og vedlikehold.

Hva betyr så dette i skolesammenheng? Jo, hvis man tar i betrakning hva ikke-frie programvarer innebærer, for eksempel microsoft (operativsystem) og office (kontorpakke), må man for det første betale for en lisens for å kunne ta i bruk programvaren, dernest er de vanligste begrensningene slik at man hverken har lov å lage eller distibuere kopier, og at man ikke har noen rett i innsyn i eller tilpasing av kildekoden. I den første magasinutgaven til Nasjonalt kompetansesenter for fri programavare står det blant annet en artikkel om Holmlia skole i Oslo, som har gått fra å ha en dårlig IT-løsning i år 2000 til å i dag ha 2,3 elever per PC mens lærerne har hver sin PC. Skolens forbedrede IT-løsning per i dag skyldes blant annet av at skolen ikke har noen leverandøravtale, og at Linux er tatt i bruk på nesten alle PC'ene. Før Linux ble tatt i bruk, krevde et 15-talls microsoft makiner en hel IT-stilling, mens 200 Linux-klienter kun krever 0,65% årsverk. Linux-klientene er altså 35% mindre ressurskrevende enn 200 microsoft-PC'er. Bare på lisenskostnader har skolen spart hele 100000 kroner.

En annen artikkel i samme utgave, er fra Bærum, hvor skolene i alle kommunene i Bærum er samlet i en felles løsning som driftes sentralt. Elevene vil da ha likt tilbud uavhengig av hvilken skole de tilhører, og ikke minst kunne fortsette arbeidet selv om de skulle bytte skole. Dette er gjort fordi det er/var ulik kompetanse på IKT-området på de ulike skolene, som påvirker både kostnader, mulighet for videre utvikling og drift/stabilitet. Fokuset er også rettet mot at det offentlige burde ta i bruk åpne standarder fri programvare (programvare med åpen kildekode), som gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner og derved øke maskintettheten for lave kostnader.

Som begge eksempelene viser kan bruk av fri programvare, for eksempel Linux, føre til at man kan bruke ressursene på andre pedagogiske programvarer og PC'er, i stede for å legge det meste skolene har av det allerede "stramme" IT-budsjettet på dyre programvarer.

Noen av de frie programvarene som kompetansesenteret blant annet refererer til er: Linux (Operativsystem), OpenOffice (Kontorpakke), Mozilla Firefox (nettleser), Gimp (bildebehandling), Mozilla Thunderbird (e-postklient), VLC Player (Mediespiller), og WikiPedia (Leksikon på nett).

3 kommentarer:

Thomas sa...

God redegjørelse om fri programvare og konsekvenser ved bruk av slik.
"Praktfullt" eksempel på god IT-løsning ved Holmlia skole.
Du skriver dessuten godt.

Guttorm Hveem sa...

Og så har ein nokre andre gode ressursar i monkeyjam (animasjon), photostory (digital fortelling), gcompris (pedagogiske spel), geonext (geometri), cmaptools (concept mapping) og freemind (tankekart).

Katla sa...

"free as in freedom" er et relativt kjent uttrykk innen for åpen kildekodebevegelsen.

Bloggen din er god, håper du holder på videre. Det er kjekt å se det utvikles et mijø for dette også i Bodø.

Forøvrig, det er ikke bare programvare som kan være fri, også litteratur og andre ressurser.Utover det er det creative commons lisensen, som fungerer på lignende måte selv om opphavspersonen beholder eierskapet. DU kan jo titte på creativecommons.org og wikipediaorg som bruker denne lisensen.