Integreringen av digitale mapper i skolen.

Fant denne linken interesant, men tanke på digitale mapper og integreringen av digitale mapper i skolen. Nettsiden er laget av Heia Skole, hvor de siden 2004 har jobbet med digitale mapper. Skolen har utviklet sin egen mappestruktur og innføringsplan om prosjektet (digitale mapper i skolen). Siden er ikke av det jeg oppfatter ferdigutviklet, men viser en god start på hvordan denne skolen, i løpet av en 2 års-periode, har startet opp arbeidet med å integrere IKT og digitale mapper i undervisningen.

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare

I min videre søken etter noe fornuftig å skrive om i bloggen min, kom jeg over siden til Nasjonalt Kompetansesenter for fri programvare. Kompetansesenteret er nokså nytt, og ble åpnet 15. august 2007 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys i Drammen. Najonalt kompetansesenter for fri programvare skal ha en pådriver-, informasjons- og tilretteleggerrolle, slik at kompetansen om fri programvare økes, og at valg av programvare tuftes på faglige, juridiske og økonomiske vurderinger nasjonalt og lokalt.

Grunnen til at denne siden fanget min oppmerkosomhet, var ordene "fri programvare". Videre fant jeg den første utgaven av magasinet, som kan lastes ned gratis i pdf-format eller bestilles i trykt utgave. I denne utgaven fant jeg flere interessante artikler, og ikke minst forklaringen på forskjellen på fri programvare og gratis programvare. Hvis du tenkte det samme som meg (da du leste ordene "fri programvare"), så fant jeg fort ut at fri programvare ikke er det samme som gratis programvare. "Fri programvare" er da en frihet du får med programvaren, som betyr at du kan behandle programvaren som om du hadde opphavsretten selv. Det vil kort sagt si at du har tillatelsen til å gjøre det du vil. Igjen betyr dette at du kan fritt dele, lage og kopiere ubegrensede mengder med kopier av programvaren, du står også fritt til hva du vil bruke den til, hvor og hvordan. I tillegg har du adgang på kildekoden slik at du kan tilpasse og endre den etter eget ønske. Det som derimot koster noe ved fri programvare er utgifter til installasjon, support og vedlikehold.

Hva betyr så dette i skolesammenheng? Jo, hvis man tar i betrakning hva ikke-frie programvarer innebærer, for eksempel microsoft (operativsystem) og office (kontorpakke), må man for det første betale for en lisens for å kunne ta i bruk programvaren, dernest er de vanligste begrensningene slik at man hverken har lov å lage eller distibuere kopier, og at man ikke har noen rett i innsyn i eller tilpasing av kildekoden. I den første magasinutgaven til Nasjonalt kompetansesenter for fri programavare står det blant annet en artikkel om Holmlia skole i Oslo, som har gått fra å ha en dårlig IT-løsning i år 2000 til å i dag ha 2,3 elever per PC mens lærerne har hver sin PC. Skolens forbedrede IT-løsning per i dag skyldes blant annet av at skolen ikke har noen leverandøravtale, og at Linux er tatt i bruk på nesten alle PC'ene. Før Linux ble tatt i bruk, krevde et 15-talls microsoft makiner en hel IT-stilling, mens 200 Linux-klienter kun krever 0,65% årsverk. Linux-klientene er altså 35% mindre ressurskrevende enn 200 microsoft-PC'er. Bare på lisenskostnader har skolen spart hele 100000 kroner.

En annen artikkel i samme utgave, er fra Bærum, hvor skolene i alle kommunene i Bærum er samlet i en felles løsning som driftes sentralt. Elevene vil da ha likt tilbud uavhengig av hvilken skole de tilhører, og ikke minst kunne fortsette arbeidet selv om de skulle bytte skole. Dette er gjort fordi det er/var ulik kompetanse på IKT-området på de ulike skolene, som påvirker både kostnader, mulighet for videre utvikling og drift/stabilitet. Fokuset er også rettet mot at det offentlige burde ta i bruk åpne standarder fri programvare (programvare med åpen kildekode), som gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner og derved øke maskintettheten for lave kostnader.

Som begge eksempelene viser kan bruk av fri programvare, for eksempel Linux, føre til at man kan bruke ressursene på andre pedagogiske programvarer og PC'er, i stede for å legge det meste skolene har av det allerede "stramme" IT-budsjettet på dyre programvarer.

Noen av de frie programvarene som kompetansesenteret blant annet refererer til er: Linux (Operativsystem), OpenOffice (Kontorpakke), Mozilla Firefox (nettleser), Gimp (bildebehandling), Mozilla Thunderbird (e-postklient), VLC Player (Mediespiller), og WikiPedia (Leksikon på nett).

SAFT - for trygg bruk av digitale medier!

SAFT - safety, awareness, facts and tools, er et såkalt all-europeisk prosjekt som har som mål å fremme sikker bruk av internett blant barn og ungdom. SAFT i Norge har rollen som det nasjonale koordineringsorganet for arbeid med trygg bruk av digitale medier for barn og unge. Siden er for barn, voksne og lærere, og inneholder informasjon om blant annet aktuelle temaer, Charlis Nett-tips, dataspill (for eks. om aldersmerking), nyttige tips til foreldre som har barn som ferdes på nettet hjemme, internettbruk (for eks. chatting, publisering av personlige opplysninger, virus og ordliste), lover og regler en skal forholde seg til ved bruk av internett og mobil, og nyttige tips og veiledninger (delt inn i moduler) for lærere, som kan brukes i undervisningen. Ta en titt selv på linken over!

Min erfaring med digitale mapper!

Med tanke på egne erfaringer ved bruk av digitale mapper, ble blant annet mappevurdering tatt i bruk på Naturfag 1, som jeg tok forrige skoleår. Vi skulle da skrive 10 ulike fagtekster til ulike forsøk eller aktiviteter vi hadde gjennomført. I løpet av disse 10 tekstene skulle fire av de fem hovedområdene (fenomener og stoffer, kropp og helse, mangfold i naturen, teknologi og design) innenfor faget være representert antall ganger ut fra vektleggingen mellom hovedområdene.

Tekstene kunne skrives på egenhånd eller gruppevis, eller en blanding. Underveis i arbeidet var det rom for veiledning fra faglærerne, hvor vi valgfritt kunne levere inn teksten til vurdering/veiledning, innen gitt frist på Fronter. Denne vurderingen/veiledningen gikk da ut på hvorvidt denne teksten ble godkjent/ikke-godkjent for samlemappa (med alle de 10 tekstene), og eventuelle forbedringer hvis denne teksten skulle legges i den endelige vurderingsmappa. Samlemappa med de 10 tekstene var da ment som arbeidskrav for studiet, mens vurderingsmappa med 3 selvvalgte tekster fra samlemappa skulle leveres inn som eksamen (med karakter).

Da jeg gjennomførte dette arbeidet, valgte jeg å skrive de fleste tekstene på egen hånd, men gjennomførte alle forsøkene sammen med andre studenter på samlingene. Selv om det var mye tidkrevende arbeid, lærte jeg utrolig mye, både fagkunnskaper, kritisk vurdering, fagdidaktikk m.m. Jeg satt igjen med mye dyptgående kunnskaper som også ”satt”, og som jeg faktisk har fått bruk for, både i egen undervisning og på fritiden. Det eneste som kanskje kunne vært mer av, var vurdering av hverandres tekster i stede for bare veiledning fra faglærerne, men da måtte vi nok hatt færre tekster å konsentrere oss om. I tillegg kunne det vært interessant å la mappen med tekstene være mer åpne for andre enn bare naturfagsstudentene. Andre som har erfaringer ved å selv skrive digitale tekster?

Windows;)

Fant ut at disse bildene kunne passe godt i disse dager...du får avgjøre selv! :)

Flisekunst 3

For bruk av IKT i matematikk (og Kunst og Håndverk), nærmere bestemt geometri er spillet Flisekunst 3 (les mer her) et godt alternativ for arbeid med for eksempel symmetri, speiling, takt, komposisjon og mønsterbygging. Spillet er enkelt i bruk, og passer for elever på mellom- og ungdomstrinnene. Spillet har blant annet innlagte oppgaver, hvor eleven skal gjøre ferdig et påbegynt mønster. I tillegg kan spillet/programmet brukes som et supplement til undervisningen, hvor eleven kan bruke programmet for å løse oppgaver som læreren har laget (om de nevnte delene innenfor geometri).
Spillet/programmet er gratis og kan lastes ned her:

http://matematikk.hinesna.no/programvare/flisekunst/flisekunst.htm

Økolog XL - et miljømultimeter.

Nok en gang fant jeg et digitalt redskap, som er høyst mulig å kunne bruke i blant annet naturfag. ”Duppedingsten” heter Økolog XL (les mer her), og har fem innebygde sensorer som måler temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, lys og lyd/støynivå. Økolog XL er å betrakte som et miljømultimeter, hvor man blant annet kan overføre måleresultatene over til pc, for videre bearbeiding. Har ikke selv prøvd ut dette redskapet, men virker veldig spennende. Gå gjerne inn på linken for å lese mer om Økolog XL.

(Digital) avis i skolen.

I forbindelse med at vi ved IKT og læring 1 sist samling laget hver vår digitale avis gruppevis, fant jeg denne linken som handler om avis i skolen: Her. Her er det bare for skolen å først sende inn et registreringsskjema, for så å sette i gang å lage en avis. På siden finner du blant annet tips og veiledning, som for eksempel et elevhefte i pdf-format om hvordan man jobber som avisjournalist, bilderedigering generelt og ved bruk av gratisprogram, ”Vær varsom” plakaten, og en tjeneste som hjelper skolen med å opprette egne nettaviser. I tillegg kan du finne andre skoleaviser over hele landet, fra barneskoler, til og med skoleaviser i den videregående skolen.

Videre er nettsiden http://www.avisiskolen.no/ veldig aktuell med tanke på tips, materiell og veiledninger både for lærere og for elever. Du finner for eksempel tips om bruk av bilder i skoleavisen, alt fra virkelige bilder til manipulering og plasseringen i avisen. Og som om ikke dette var nok er heftene/veiledningene gratis, noe som kan komme godt med i skolenes ”trange” økonomi. Det eneste skolen må betale er porto og ekspedisjonsgebyrer.

Alternative linker til naturfag!

Fant to interessante linker som blant annet kan brukes i naturfag innenfor hovedområdet verdensrommet. Den første linken viser kart over stjernehimmelen, hvor du blant annet kan velge mellom greske og samiske stjernebilder: http://filarkiv.viten.no/?content=stjernehimmel_tegn. Den andre linken (http://filarkiv.viten.no/?content=manedans) viser månens bane i forhold til jorda, og igjen i forhold til sola. De elevene som har vanskelig for å se denne ”banen” for seg, vil her få det klart og enkelt visualisert. Begge linkene er hentet fra www.viten.no.

SMART Board - lærerens "tavledrøm"!

I forbindelse med kurset Naturfag 1 forrige skoleår (06/07), besøkte jeg og mine medstudenter Newton-rommet på Hunstad ungdomsskole i Bodø. For de som ikke vet hva et Newton-rom er, er Newton et nasjonalt konsept forankret i Utdanningsdirektoratet (http://www.newton.no). Newton-rommene er undervisningssteder som har fokus på de naturvitenskapelige fagområdene i læreplanen. Kort sagt er hovedprinsippene for Newton: Forankring hos skoleeier, kvalitet i utstyr og lærerressurser, relasjon til lokal næringsliv, og solid infrastruktur rundt Newton. I forbindelse med dette besøket, og med sikte på utstyr og lærerressurser, gjorde jeg meg noe kjent med det digitale verktøyet SMART Board (http://www.mikroshop.no/?side=sevare&id=435&mid=34). SMART Board (http://www.inter-active.no/index.cfm?id=99970) er den nye tavlen som erstatter krittavlen, overhead, projektorlerett, og flipoveren. Den er interaktiv, og fungerer som en stor pc-skjerm hvor du lett med fingeren din kan kontrollere datamaskinen, og/eller med de medfølgende pennene, samt viske ut med en ”svamp” som følger med. I tillegg kan man lagre notatene som er gjort på tavlen, uansett om de er gjort med pennene eller ved bruk av fingeren. Disse notatene kan man som på en vanlig pc, lagre rett inn i andre applikasjoner, som for eksempel Word, Powerpoint, Excel m.m. Kan du bruke en datamaskin, så kan du bruke SMART Board.

I tillegg har en ny serie av disse tavlene kommet på markedet, og kalles SMART Board interaktiv whiteboard. Denne tavlen er en kombinasjon av en ”vanlig” SMART Board tavle og en Unifi projektor med innebygde høyttalere, som til sammen utgjør et komplett multimediasenter.

For de som leser dette og mener det bare er en eneste ”tavledrøm”, har for eksempel en av skolene på Fauske investert i slike tavler på alle klasserom. Men som med alle andre digitale verktøy forandres og utvikles teknologien, men det er uansett ingen tvil om at SMART Board er en revolusjon innen tavler, og nesten enda verre er det å tenke på at verdens første SMART Board, som interaktiv whiteboard kom så tidlig som i 1991.

En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet!

Her en dag mens jeg surfet på nettet kom jeg over en interessant rapport skrevet av Rolf K. Baltzersen, på hans hjemmeside (http://www.rolfbaltzersen.org/). Baltzersen jobber på lærerutdanningen på Høgskolen i Østfold, og underviser i IKT for lærere. Rapporten heter ”IKT-mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet.”, som er å finne i pdf-format (http://www.hiof.no/index.php?ID=13489&lang=nor). Baltzersen selv sier at intensjonen bak rapporten er å gi leseren en oversikt over hvilken tenkning som ligger bak de begreper man i dag bruker i det skolerelaterte IKT-feltet, og alle de ulike oppfatningene som preger feltet. Med utgangspunkt i blant annet utviklingen ved bruk av bærbare pc’er i skolene i USA, stiller han seg flere viktige spørsmål som han belyser med bakgrunn i sine egne erfaringer og nasjonal og internasjonal forskning.

Et av hovedspørsmålene han tar for seg er ”Kan man måle en læringseffekt av IKT?”, hvor han blant annet tar for seg den engelske rapporten ImpaCT2, som målte læringseffekten av IKT blant elever. Noe av det jeg syntes var interessant her var at forskerne som hadde produsert denne rapporten konkluderte med at IKT kunne utøve en positiv innflytelse på læring, men hvor da Baltzersen fant flere mangler som dermed kan gjøre det vanskelig å bruke disse resultatene som bevis for at man kan måle læringseffekten av IKT. Baltzersen uttrykker at IKT er et altfor generelt begrep til at man kan måle læringseffekten av det. Dette er da for meg en tankevekker når ImpaCT2 ble brukt av Krisitin Clemet i hennes regjerende tid, som en av ”suksesshistoriene” om læringseffekten av IKT.

Ellers drøfter Baltzersen ”digital kompetanse” som begrep, og om bruk av IKT kan være positivt i seg selv. Om ”digitale skiller” mellom elever med sine ulike digitale bakgrunner. Om IKT kan bidra til god undervisning, og ikke minst belyser han IKT som katalysator for nye arbeidsformer i skolen, med gode eksempler på dette. Og hvordan IKT kan bli integrert i lærerens didaktiske grunntenkning på ulike måter, som jeg finner nyttig når vi som lærere selv skal legge til grunn for vår grunnleggende undervisningsfilosofi (også ved bruk av IKT). Og sist men ikke minst tar han grundig for seg hvordan IKT kan fungere som katalysator for organisasjonsendringer.

Selv mener jeg Baltzersen har mange viktige poeng, som for oss (blivende) lærere kan være lurt/nyttig å reflektere rundt. Du får selv lese og bedømme, og kom gjerne med kommentarer.:)

Velkommen

Velkommen til min blogg. Her vil jeg etter hvert komme med innlegg som omhandler ikt og læring. Du er selvfølgelig velkommen til å gi kommentarer på mine innlegg.